Hepatitt C behandling anno 2001

Av overlege Kristian Bjøro, Medisinsk avdeling, Rikshospitalet

Flere norske blødere har de siste to – tre årene vært med på ulike behandlingsopplegg i et forsøk på å bli kvitt sin hepatitt C virus.

I BløderNytt nr. 4 / 2000 hadde vi to større artikler som omhandlet temaet hepatitt C.

Overlege Kristian Bjøro har vært en meget sentral person når det gjelder de bløderne som har vært under behandling ved Rikshospitalet.

Vi stilte derfor to direkte spørsmål til dr. Bjøro:

· · Hvilke erfaringer sitter man inne med nå etter at de første

bløderne er ferdigbehandlet ?

· · Har behandlingsopplegget fått et annet innhold eller form ?”

Behandlingen av hepatitt C virus (HCV) infeksjon har endret seg betydelig i løpet av de siste 5 årene. Behandling med interferon alene medførte en helbredelsesrate (varig fjerning av virus) hos omkring 15-25% av pasientene. Kombinasjonsbehandling med interferon og ribavirin bedret resultatene slik at opp mot 30-40% av pasientene oppnådde å bli varig kvitt virus.

I Norge er det nylig gjennomført to store studier hvor man har undersøkt betydningen av høydose interferon i starten av behandlingen (AHA-studiene).

I den største av disse studiene ble pasienter smittet med genotype 1a/1b (uansett virusmengde) samt de smittet med genotype

2b/3a og høy virusmengde, gitt kombinasjonsbehandling med interferon og ribavirin. Halvparten av pasientene fikk høydose interferon de første 4 ukene. Studien viste generelt meget høy responsrate (dvs helbredelsesprosent) i begge grupper (omkring 50% ble varig kvitt virus), men det virket ikke som om høydose interferon ga bedre resultater enn vanlig kombinasjonsbehandling. I den andre studien ble pasienter smittet med genotype 2b/3a og lav virusmengde behandlet enten med interferon i vanlig dosering eller med initial interferon høydose. Denne studien viste at for disse utvalgte pasientene syntes interferon høydosebehandling i 4 uker å kunne bedre sluttresultatet. Det skal tilføyes at pasienter smittet med genotype 2b/3a er langt lettere å behandle enn de som er smittet med andre genotyper. De pasientene som ikke ble kvitt virus ved interferonbehandling alene, ble tilbudt kombinasjonsbehandling med interferon og ribavirin.

Fordi slike behandlingsstudier tar lang tid å gjennomføre, vil ofte nye behandlingsprinsipper dukke opp før studiene er ferdige. Så også i dette tilfellet. I løpet av de siste 2 årene har vi fått tilgang til pegylerte interferoner. Det er interferon som er påkoblet et lite sukkermolekyl som gir en langtidsvirkning. Fordelen med pegylerte interferon er dels at det er nok med en sprøyte per uke og at effekten synes å være bedre.

Pasienter med HCV infeksjon som er aktuelle for behandling, vil i dag i hovedsak bli tilbudt behandling med et pegylert interferon kombinert med ribavirin. Det synes som om man dermed kan bedre resultatene ytterligere. Blant norske pasienter (hvorav mange er smittet med genotype 2b eller 3a) er det grunn til å tro at så mye som 50-70% av pasientene kan helbredes ved slik behandling. Det pågår nå flere studier som skal klarlegge om bl.a. behandlingstiden kan reduseres.